Kurskveld 1: Lynbridge

Lynbridge er helt lik vanlig bridge i spilledelen, men med en sterkt forenkla meldedel. Her forklares reglene for lynbridge.

Første kurskveld var viet til å lære og spille lynbridge. Vi lærte å ta stikk, hvem som er makkeren din, spillefører, blindemann, og hvem som har utspillet. Vi lærte å telle honnørpoeng og å melde. Vi lærte å spille ut, ta ut trumfen, spille god en langfarge, og var så vidt innom det å ta en finesse.

Lynbridgekurset var i stor grad basert på lynkursregler utvikla av Sven-Olai Høyland og Bergen Akademiske BK, som ligger tilgjengelig på Norges Bridgeforbunds hjemmesider.

Innhold

Generelt om bridge

Bridge er et kortspill i whist-familien sammen med amerikaner, Selbu-whist, spar, og mange andre. En vanlig kortstokk med 52 kort fordelt på de fire fargene spar, hjerter, ruter, og kløver brukes. Kortene er rangert fra 2 (lavest) til ess (høyest).

Makkerparet

Rundt et bridgebord, sitter det fire spillere som danner to makkerpar. De som er på lag, eller er makkere, sitter rett overfor hverandre. Alltid. Dette er i motsetning til amerikaner, der det er tilfeldig fra spill til spill hvem som er makkere. Særlig i turneringer og når bridgespill skrives om, får spillerne rundt bordet navn etter de fire himmelretningene: Nord og Sør er makkere, og Øst og Vest er makkere.

Spillets gang

Bridge består av en meldedel og en spilledel. Meldedelen er nokså komplisert, og blir sterkt forenkla første kurskveld. Spilledelen foregår akkurat som i amerikaner, at man spiller om stikk. Den store forskjellen er at i bridge er en av de fire spillernes kort synlige for alle!

Stikk

Et stikk består av ett kort fra hver av de fire spillerne. Man legger på til stikket etter tur etter klokka. Det første kortet som blir lagt i stikket, bestemmer hvilken farge som teller. Alle spillerne må spille den fargen hvis de har den. Er de tom, må de spille et kort i en valgfri farge.

Den som vinner stikket, får spille ut til neste stikk.

Uten trumf eller grand

Selv om kortet i en annen farge har høyere verdi enn de andre kortene i stikket, kan det ikke vinne stikket. Det er det bare kort i stikkfargen som kan. Derfor er det mulig å få et stikk på f eks ruter 2, hvis ingen andre har ruter igjen.

Med trumf

Når en farge får status som trumf, kan den brukes til å vinne stikket selv om stikket begynte med en annen farge! Som før, må man være helt tom i fargen som spilles for å kunne spille trumf. Hvis det er flere spillere som er tomme i stikkfargen, er det den høyeste trumfen som vinner stikket.

Honnørpoeng

For å vurdere kortene vi har på hånden, teller vi honnørpoeng. Det gjør vi også i lynbridge. Da gis det 4 poeng for ess, 3 poeng for konge, 2 poeng for dame, og 1 poeng for knekt.

Det er derfor 10 poeng i hver farge, og 40 poeng totalt i hele kortstokken. Har du mer enn 10 poeng, har du en hånd som er litt bedre enn gjennomsnittet.

Meldedelen

Meldedelen av spillet fastsetter kontrakten. Det vil si at man avgjør hvor mange stikk makkerparet skal ta, og om man skal spille med en gitt farge som trumf, eller uten trumf.

Slik melder vi i lynbridge

Spillets giver får æren av å melde først. For å være den første til å melde noe annet enn pass, må du ha 12 poeng eller mer. Da åpner du meldingsforløpet ved å si høyt det antall honnørpoeng du har.

Fra nå av skal motparten bare passe.

Makkeren til den som åpnet meldingsforløpet (meldte noe annet enn pass), må svare på makkers bud. Hen svarer med å si det antall honnørpoeng hen har.

Åpner avslutter meldingsforløpet med å si høyt den samlede summen av honnørpoeng hos både seg og makker.

Bestemme antall stikk

Antallet stikk bestemmes av denne summen av honnørpoeng mellom åpner og svarhånd. Det er ikke så veldig ulikt vanlig bridge, sånn egentlig.

Vi bruker en tabell til å fastslå hvor mange stikk som skal tas:

Bestemme trumf eller grand

Det går an å bare spille lynbridge som grand, altså uten trumf, men i mange tilfeller er det flere stikk å få i en trumfkontrakt. Vi kaller det trumftilpass når du og makker har minst 8 kort tilsammen i en farge.

I lynbridge avgjøres trumffargen ved at blindemann legger ned kortene sine sortert på fargene med baksiden opp. Da kan spillefører vurdere om de har trumftilpass i en farge. Hvis de har det, er det ofte lurt å spille med trumf. Har de ikke trumftilpass i noen farge, velges grand.

Rolleutdeling

Etter meldingsforløpet fastsettes noen roller. I lynbridge bruker vi de samme rollene som i vanlig bridge, men reglene som bestemmer hvem som skal være hva, er litt annerledes.

I lynbridge blir den som åpnet meldingsforløpet spillefører. Makkeren til spillefører blir blindemann. Den som sitter til venstre for spillefører, skal spille ut det første kortet til det første kortet i spillet.

Spilledelen

Spilledelen i lynbridge er helt lik spilledelen i vanlig bridge.

Etter at kontrakten er fastsatt, og antall stikk man skal ta er bestemt, kan motspiller til venstre for spillefører spille på til det første stikket. Dette kortet kalles for utspillet.

Når utspillet ligger på bordet, skal blindemann legge ned kortene sine ned på bordet med billedsiden opp. Nå skal blindemann bare følge makkers ordre på hvilket kort hen skal legge. Spillefører styrer altså over alle 52 kortene de to har til sammen.

Merk at reglene for hvem som vinner stikket fortsatt gjelder. Om det er blindemann som vinner stikk, må det første kortet i neste stikk bli spilt fra blindemann.

Sekvensutspill

Det fins mange forskjellige typer utspill. En av de bedre utspillsvariantene, er å spille ut fra en sekvens. En sekvens er minst 2, helst 3 eller flere, kort i rekkefølge.

Det er vanlig å spille ut det høyeste kortet i sekvensen.

Når man spiller ut fra en sekvens, er det likegyldig hvilket kort fra sekvensen man velger. I tilfellet K D kn vil også knekten presse ut esset, og slik godspille 2 stikk til deg. Men, du kan bruke utspillet til å fortelle litt om hva du har til makker. Et utspill av en honnør eller 10 lover kortet rett under og benekter kortet rett over.